"En Ny Dag"
Hver ny dag begynner når alt fortsatt er mørkt,
alt sover og alt er dult og stille.
Ingen lys, ingen lyd, bare nattens skjul,
men de som er kalt til å våke, de føler en indre puls.
En bølge, en vibrasjon som kaller,
et fjernt ekko som høres, en hvisken fra tidens hall.
Mens verden sover, ser de et lys, der i horisonten,
et skjærende glød, som ingen andre kan forstå.
Disse er de visjonære, de som sanser, de som ser,
de som oppfatter en verden som endrer seg mer og mer.
De ser ikke på natten som mørkets drakt,
de ser ikke på skygger, men på det som kommer på deres vakt.
De forstår natten for hva den er,
men de frykter den ikke, de lever med og de lever mer.
For de vet at mørket ikke er alt,
det er mer i vente, et lys som skal stå skinnende og klart.
For i mørket tennes det nå lys, for håp og liv,
helbredelse, fremtid – det finnes en klargjort sti.
De utvalgtes hjerter er rettet mot det som skal komme,
en ny dag som stiger, som alle vil få kjenne.
De ser det svake glødet langt der borte,
og føler resonansen som strømmer, som hjertetslagenes rytme.
Det de ser, det er det som er knyttet til det som de føler,
de vet at det er håp, et lys, en morgendag som alle berører.
Så natten er ikke evig, mørket, kulden vil forsvinne og gå.
Se varmen vil komme, et lys vil komme og bestå.
Fuglene vil synge, alt vil blomstre igjen
livet vil løfte hodet, og på jorden vil de høste frukten igjen.