Det som er
Det finnes noe
som ikke trenger navn.
Noe før ord,
før tanke,
før tid.
Det lever i hjertet
som et stille ja
og i stillheten
etter at alt er sagt.
Det er sannhet –
ikke en mening,
men en viten.
Ikke noe du tror,
men noe du vet
når alt annet slipper.
Virkeligheten er ikke støyen,
men stillheten under.
Ikke fasaden,
men rommet bak øynene.
Den finnes,
ikke i det du eier,
men i det du er
når du ikke prøver
å være noe.
Den guddommelige ektheten
er ikke langt borte.
Du trenger ikke strekke deg
mot stjerner for å finne den.
Den er i pusten du glemmer,
i treet du går forbi,
i tåren du skjuler
og smilet du ikke vet hvorfor kom.
Den er henne. Den er han.
Hele tiden.
Uten krav,
uten forklaring.
Bare ren, uutslettelig tilstedeværelse.
Så når du slutter å søke –
vil du merke at du aldri var borte.
Og sannheten, virkeligheten, det hellige,
det vil puste med deg,
som det alltid har gjort.
