"Du er aldri alene"
En stille stråle berører ditt hjerte,
som en hvisken fra sjelens dypeste rom.
Den kommer fra lyset, fra kilden der inne –
et evig nærvær du alltid rommer i ditt indre rom.
Den varmer ditt indre når natten er nær,
og løfter deg opp når du selv ikke ser.
Den gir deg kraften du trenger i dag,
til å stå, til å være, til å bære dagens krav.
Gjennom dager og netter, i storm og i fred,
har du gått dine skritt, ofte i motgang og bønn.
Du har vandret modig gjennom mørkets daler,
men visst i hjertet: Du er ikke forlatt, men ledes fra himmelens saler.
Hver dag er en portal – en gave, et valg,
en mulighet til å lære, til å kjenne, til å se.
Noen dager bærer deg på milde vinger,
andre ber deg bøye kne.
Men alt har en mening, selv det du ikke forstår –
for livet er sjelens store mysterium og læresti.
En bok du skriver med hjertets blekk,
side for side i din evige litani.
Noen sider er tårevåte, og fulle av savn.
Andre glitrer i gyllent solskinn og fred.
Men alt du møter – hver glede og smerte –
er redskaper sjelen din valgte med kjærlighet.
Så gå videre, kjære – med åpne sanser og ro.
Du er holdt av engler, av kraften, av lys.
Du er ledet – selv når du tviler, selv når du faller –
er du elsket og alltid støttet fra Guds hus.
Din vei er hellig, din sjel er vis.
Du trenger ikke se hele kartet – kun dine neste steg.
For lyset går med deg, bak deg og foran,
og leder deg hjem – dit din evighet er forberedt.