Kanalisering. Du er en stjerne av lys

Kanalisering. Du er en stjerne av lys

En stjerne av lys

Du himmelens vakre stjerne,
du blomst på livets jord,
du bærer noe hellig
langt dypere enn ord.
Tvil aldri på din storhet,
eller på det lyset som du er,
for gjennom livets porter
har veien ført deg her.

Du kom fra fjerne himler
til akkurat denne stund,
for livet har en mening
selv når du tror den mangler grunn.
Og noen dager glitrer
som morgensol på sjø,
mens andre bærer stormer
som får ditt mot til å blø.

Men også gjennom mørket
kan nye spirer gro.
For hjertet finner visdom
når det får tid og ro.
Det livet lar deg møte,
kan åpne skjulte rom,
og der du trodde alt var slutt,
var ikke veien tom.

Se verden bærer sår nå,
så dype, mørke spor,
og mye har fått vokse
som ingen helt forstår.
Men mørket er ei mektigst
når kjærligheten gror,
for lyset finner sprekker
selv i den mørkeste jord.

Guds kjærlighet er større
enn frykten vi kan se.
Den renner som en livsflod
og hvisker håp og fred.
Den finnes i et vennlig blikk,
en hånd som tør å gi,
i hjertet som velger kjærlighet
når hatet går forbi.

Så la din indre stjerne
få skinne der du går.
La varmen fra ditt hjerte
nå dem som bærer sår.
Et lite lys kan tenne
et annet lys på jord,
og snart kan tusen stjerner
lyse opp der mørket bor.

La hjertets stille stråler
nå lenger enn du vet.
Et vennlig ord kan bære
et menneske av sted.
En handling gjort i kjærlighet,
en bønn i stille stund,
kan være som et stjerneskudd
på himmelens mørke bunn.

Og når din egen vandring
blir tung og veien smal,
når svarene blir borte
og natten virker kald,
så fold de trette hender
og hvil et øyeblikk.
Du trenger ikke alltid vite
om alt som kom og gikk.

Send tankene mot himmelen.
La hjertet finne Gud.
Be ikke bare om svarene –
men kraft til å holde ut.
For kanskje kommer hjelpen
på måter du ei så,
som stille tegn langs veien
du først vil senere forstå.

Du himmelens vakre stjerne,
fortsett å skinne her.
Du vet kanskje ikke alltid
hvor betydningsfull du er.
Men hver gang hjertet velger
å møte verden mildt,
blir jorden litt mer kjærlig
og det du møter litt mindre vilt.

Så gå med håp i hjertet.
La kjærligheten gro.
La lyset være stemmen
når verden trenger ro.
Og vit at gjennom livet,
hvor enn din vandring går,
kan kjærligheten blomstre
der ditt hjertets stjerne står.

Tilbake til bloggen

Legg igjen en kommentar