Still deg i lyset.
Lille menneskebarn still deg i lyset.
Ikke for å bli sett,
men for å huske at du er lys.
For du er ikke liten og usynlig.
Du er laget av det samme
som stjerner, hav og åndedrag.
For du er ikke ubetydelig.
Du er en del av helheten,
selv når du føler deg utenfor.
Du er elsket.
Ikke fordi du gjør alt rett,
men fordi du er virkelig.
Og fordi du bærer spor av noe evig.
Noe vart, men likevel sterkt og hellig.
Se deg rundt:
Ingenting er tilfeldig.
Hvert blad i vinden,
hver tåre som gråtes,
hver soloppgang som lar dagen gry.
Alt er et språk i verden.
Og du forstår det dypest sett,
selv om ordene dine ikke strekker til,
og tankene dine avbryter din forståelse.
Verden er i uro nå.
Mennesker roper.
Planeten sukker.
Men himmelen venter ikke med dom.
Himmelen venter i kjærlighet.
Venter på at dere skal forstå.
Du trenger ikke forstå alt.
Du trenger bare å huske dette:
Fred begynner innefra, i deg, i alle.
Kjærlighet lever ikke i teorier,
men i handling.
Og veien tilbake til helhet
starter hver gang du velger
å være nærværende og sann.
Du er ikke for sent ute.
Det er aldri for sent.
For himmelen venter aldri forgjeves.
Du er ikke for liten til å spille en rolle.
Du er nøyaktig hvor du skal være
for å lyse, lytte og leve.
Nå i denne tiden er du viktig.
Du skal vise lyset ditt.
Du skal stråle fra hjertet.
Og vise verden hva lysets kjærlighet er.
Så reis deg.
Lytt dypere.
Og husk hvem du er:
Du er en bærer av lys
i en tid som lengter etter dag.