Forstå, du lille menneske,
hvor verdifull du er.
Du kom til denne jorden
for å leve livet her.
Du bærer på en skjønnhet,
en gnist, et indre lys,
en stille kraft i hjertet
som bringer verden lys.
Forstå ditt store potensial,
din verdi og din vei.
Det finnes ingen annen
som bærer akkurat deg.
Du er en del av helheten,
en tone i livets sang,
og selv det minste fotspor
kan sette noe stort i gang.
For hver en sjel på jorden
har noe den skal gi,
en oppgave å finne,
en vei å vandre i.
Tro aldri at en annens vei
er større og viktigere enn din.
For alle bærer lyset
på forskjellige steder langs stien sin.
Kanskje er ditt oppdrag
å rekke ut en hånd,
å trøste den som sørger,
eller å knytte brutte bånd.
Kanskje er det smilet
du gir en fremmed venn,
som tenner håpets flamme
i et hjerte igjen.
For ingen kan helt vite
hvor langt en godhet når.
Et kjærlig ord kan leve
i et menneske gjennom livets mange år.
Og det du gjør i stillhet,
som ingen andre ser,
kan være nettopp lyset
som verden trenger mer.
For tiden kan bli vanskelig,
og verden mørk og hard.
Og hvert et menneskehjerte
må velge hvilken vei det tar.
Når frykten prøver å styre,
når mørket trenger på,
kan selv en liten kjærlighet
ha nye frø å så.
For veien imot lyset,
mot kjærlighet og fred,
er skrevet inn i hjertet
som noe sjelen vet.
Og når du blir helt stille
og lar ditt indre få ro,
kan kanskje denne stemmen
bli lettere å gi tiltro.
For alt er mye større
enn øynene som ser.
Og livet rommer gåter
du kanskje aldri helt forstår.
Det finnes sorg og smerte,
det finnes mørke spor,
og handlinger så vonde
at de mangler menneskeord.
Men la dem aldri slukke
det vakre som du vet:
at mørket ikke eier
din evne til kjærlighet.
For hver gang du velger godhet,
hver gang du velger fred,
har du latt enda litt mer lys
få komme til rette sted.
Så vær den som tør håpe
når andre mister tro.
Vær hånden som kan hjelpe,
vær stemmen som gir ro.
Vær hjertet som kan romme
et menneske som falt,
og minn deg selv på kjærligheten
når frykten fyller alt.
For i den lyse verden
der evigheten bor,
finnes ingen grenser
som dem som kjennes på jord.
Der strømmer kjærligheten
som elver gjennom alt,
og himmelens mange stjerner
lyser og forteller alt.
For også du bærer
en liten stjerne her,
og et glimt av himmelen
i ditt hjertet der du er.
Og kanskje er din oppgave
ikke større enn som så:
å la dette lyset skinne
der du akkurat nå må gå.
Så forstå, lille menneske,
du er viktig på Guds jord.
Ikke bare gjennom handling,
men gjennom hvem du er og tror.
Du trenger ikke redde verden,
du trenger ikke forstå alt.
Bare velg så godt du evner
når livet gir deg dine valg.
La kjærligheten lede.
La håpet følge med.
La hjertet være kompasset
som peker mot en fred.
For selv den minste flamme
kan lyse mørket opp –
og kjærligheten lever
så lenge mennesket har håp.