Lille menneske, du som lytter.
Du som bærer både gleder og byrder i hjertet ditt.
Denne tiden er en tid som er større en den virker.
Det er en tid der mørket brøler,
men der lyset likevel reiser seg og blir sterkere.
Det er en tid der sannheten banker på og dører åpnes.
Selv de dører som har vært låst og stengt av frykt.
Så du lille menneske av jord og stjernestøv.
Du er ikke glemt.
Du er ikke forlatt.
Men du er båret frem via Guds hjerte,
og sendt til jorden med en høyere hensikt.
Så vær ikke redd når du feiler og faller.
For hver feil og hvert fall du opplever,
er et skritt nærmere til sjelens visdom.
Du er mer verdifull en verden har lært deg.
Du er mer elsket en dine øyne kan se.
Du er sterkere og mer kraftfull en det du forstår.
Så forstå nå at du er et levende lys og en del av Guds plan.
Du er en tone i evighetens sang.
Og uten deg så vil det mangle en note i sangen.
Så lille menneskebarn.
Stå du støtt i kjærligheten.
Ikke la mørket dunkle din ånd.
Og la ikke frykten stoppe dine steg.
Du er her for å bære håp.
Du er her for å fremme fred.
Du er her, og du skal nå huske hvem du var,
før verden fortalte deg hvem du burde være.
Så løft hodet du himmelens søster.
Reis deg du lysets bror.
Samle alle dine tårer og la dem falle til jorden,
i vissheten om at de vil sette rot, og bli til blomster i morgen.
Hold du hånden til den som tviler.
Del lysets glede med den som sørger.
Vis barmhjertighet med den som lider.
Og syng med dem som endelig ser.
For denne verden vil forvandles,
til noe nytt og noe vakkert
som bare himmelen kan dele.
Ikke lenger med støy, men i hvert et hjertes stillhet.
Ikke lenger med vold, men med barmhjertighet.
Og ikke lenger med makt, men i kjærlighetens navn.
